Hva skjer egentlig på level 30?



 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nei, dessverre er det ikke jeg som er 30, i skrivende stund er jeg kun level 21.
Det er reddit-brukeren Verigood som har nådd dette (i veldig mange øyne) ekstreme nivået som krever hele 350.000 XP. Jeg med mine 21 som er på vei til 22 trenger 75.000. Verigood sier også på reddit at for å komme til 31, krever det 500.000 XP og at han ikke brukte mer enn 12-14 timer spilletid for å nå frem dit han er.

Under ser du noen skrytebilder av hans prestasjoner og gode pokemons.
Nei, han har ikke fått alle enda, han har kommet seg opp til 121 stk.


 





Alle bildene er tatt med Verigood sin tillatelse.

 

 

Homofil stolthet? Ellers takk.

Jeg kom nylig over et innlegg som jeg ønsker å gjengi her i sin helhet. Endelig noen som klarer å sette ord på det så mange av oss føler og tenker.

EDIT!

Innlegget er nå også i aftenposten! http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Homokampen-vinnes-ikke-med-rosa-tanga-og-billig-eurotrance--Jesper-Schildger-585410b.html

 

Teksten er skrevet av "jspr94".
 

"God søndag alle sammen! Mange som feiret sin legning i går? Ikke jeg...

Nå som Oslo Pride 2016 er i gang vil jeg bare benytte muligheten til å si noen "få" ord. Vi har dessverre fortsatt en lang vei å gå for å bli respektert på lik linje med heterofile - for å bli assosiert med hvem vi er, hva vi mener og hva vi oppnår i stedet for hvilket selskap vi foretrekker i sengen. Slik den nylige hendelsen i Orlando har vist oss mener fortsatt noen at legningen vår er det som identifiserer oss som personer. Vi er mer enn vår legning og vi er like mye "normale" mennesker som alle andre - og dette skal feires, vises og kjempes for ved å danse ned Karl Johan i rosa tanga. For all del, fest og ha det artig, og hvem som helst kan få gå i undertøy på gata for min del, men vær så snill og ikke bruk en så viktig politisk verdisak som unnskyldning for å gjøre det.

Jeg vet ikke med dere, men jeg har aldri oppnådd noe med en homofob ved å kle av meg foran han/henne, overkommunisere min seksualitet og drikke meg uanstendig full. Jeg vet denne statusen kommer til å provosere mange og minst like mange kommer til å misforstå den, men prøv å forstå: jeg er ikke egentlig en homofob homofil, jeg bare prøver å si at jeg ser det ulogiske ved å kjempe for en sak på samme måte i dag som vi gjorde på 1970-tallet. Da handlet det om å bli sett og anerkjent. Vi har kommet lengre i 2016 enn som så og nå handler det om å bli akseptert og respektert. Ergo trenger vi nye taktikker for at røkla skal ha troen på at vi kan være ambisiøse karrieremennesker, gode foreldre, troverdige blodgivere, monogame partnere og en venn, søsken, barn eller forelder man kan være stolt av til tross for en privatsak som "unormal" legning.

Jeg vil en gang i livet ha hus, bil, jobb, partner, barn og hund. Jeg tror det blir lettere for meg hvis de rundt meg ikke assossierer meg med glitrende englevinger, rosa tanga og billig eurotrance. Jeg respekterer de som ønsker å delta i Oslo Pride 2016 og jeg tror mange har veldig godt av å ha muligheten til å uttrykke seg på denne måten én gang i året sammen med likesinnede, men jeg går ikke i paraden selv da jeg i 2016 tror det skader inntrykket av LGBT-samfunnet mer enn det gjør noe godt for det. Og bare det at man fortsatt kan snakke om "LGBT-samfunnet" syns jeg sier litt om hvordan en slik feiring kan avskjære og distansere oss fra det samfunnet vi ønsker å bli inkludert i, i tillegg til hvor lang vei vi fortsatt har å gå.

Have fun and feel pride in ourself these days, men husk at du har mye mer å være stolt av enn bare hvem du finner tiltrekkende."

Sniktitt på spillet Meridian: Squad 22

Spillet er sponset.

 

Meridian: Squad 22 er et spill utviklet av Elder Games og er oppfølgeren til Meridian: New World. Spillet er utviklet av én kar i følge traileren, men når man setter seg ned med spillet skulle man ikke tro at dette stemte. Spillet forsøker å gi deg en god historie kombinert med en interessant måte å spille det hele på. Hele "menyen" i spillet beror seg mye på hovedskipet ditt, der du løper rundt for å prate med folk mens selve oppdragene skjer på selve planeten.

Utvikler har valgt å fokusere veldig mye på historien og derfor ligger det ikke i kortene at dette skal bli et spill for multiplayer, noe jeg syntes er veldig synd for jeg hadde kost meg masse med mine venner her.

 

 

Designet i spillet vil jeg påstå er ganske vakkert og jeg skulle ønske jeg hadde en større mulighet for å zoome inn på enhetene for å se enda flere detaljer. Landskapet er variert og terrenget er frodig med masser av detaljer i seg. Faktisk så mye detaljer at det kan være litt vanskelig å forstå om du kan gå enkelte steder eller ikke. Vannteksturene er veldig mye bedre enn mange andre spill og det samme kan man si om vegetasjonen.
Variasjonen i bygningene kunne godt vært litt større, slik at de skilte seg litt mer ut og man enklere så hva som var hva.

 

 

Simpelt, men elegant. Man flytter enheter som i de fleste andre RTS-spill og man må samle resurssen "shardium" som er valutaen i spillet. Her har utvikleren valgt å sette en cap på det hele, slik at man må bygge siloer for å kunne samle mer om man når toppen. Det jeg likte godt i dette spillet, er at rundt om i verdenen finner man et gitt antall celler fordelt på 3 ulike kategorier. Cellene kommer i variantene angrep, forsvar og økonomi. Skal du f.eks. oppgradere slik at du får plass til mer shardium, trenger du 1 angrepscelle, 1 forsvarscelle og 4 økonomiceller. For oppgradering av enheter til bruk i angrep trengs det naturlig nok flere angrepsceller enn f.eks. økonomiceller. Her er det uansett viktig at du ikke bruker de feil, for du får bare et gitt antall celler pr kart i campaignet.

Alt i alt er tanken god. Spillet er i veldig tidlig beta, noe som kan merkes på flere områder. Forhåpentligvis blir dette fikset før det blir sluppet som fullversjonen, da dette spillet har et veldig stort potensiale til å bli meget bra.

Spillanmeldelse: Black Ops 3 - Eclipse DLC

Tittel: Black Ops 3 - Eclipse DLC
Sjanger: FPS
Utvikler: Treyarch
Utgiver: Activision
Utgivelsesdato: 19. mai, 2016 (PC)

Spillet er sponset.

 

Etter en del timer med forrige DLC la jeg Black Ops 3 på hylla til fordel for mer Civilization V (100 % achievements nå!), Stellaris og Planetside 2, en gammel klassiker. Jeg plukket igjen opp Black Ops 3 for å teste denne nye DLC-en som var kommet. Har dessverre ikke testet altfor mange timer, men det jeg har testet har vært gøy.

 

Zetsubou No Shima



 

Zombiekartet i DLC-en. Vi følger karakterene videre fra de to tidligere zombiekartene i det de ender opp på en overgrodd øy med kanskje enda flere zombier enn tidligere. Det føles i det minste slik. Kartet er stilig og følger den mørke og litt dystre følelsen man får fra å spille zombiekartene. Kartet er fullspekket med hemmeligheter man kan oppdage, noe som alltid er et stort pluss i min bok. Du trenger ikke lenger åpne en haug av dører, du må denne gangen kutte ned spindelvev og klatreplanter. Det siste det er greit å nevne om dette kartet er at du må fylle en form for maskin som planter frø, noe som vil holde deg opptatt mye av tiden.

 

Rift



 

Rise? Nei, Rift var det. Det bare minner en del om Rise. Det finnes ikke like mange "bakgater" som i Rise for å flanke fienden, men man kan fortsatt lett finne veier som blir mindre brukt. Det er også her en del steder man kan løpe på vegger for å utnytte kartet til det fulle.
Utseendet til kartet er kanskje ikke det mest spennende, men mer strategisk i måten de har plassert ut objekter og at man må løpe på vegger over åpne områder du absolutt ikke vil falle ned i. Som de fleste kart er det i midten flesteparten av spillerene befinner seg.

 

Spire



 

Nok et kart som tar oss med opp i skyene. Denne gangen på en veldig moderne flyplass der fly legger til som skip ville gjort til en havn. Ikke så mye "rot" på dette kartet, rene linjer og jeg føler jeg kan trekke enkelte paraleller til Skyjacked i forrige DLC-en. Dette er et kart du helst vil være sniper på, noe jeg trenger mer trening i, det er helt klart. Det er flere gode posisjoner man kan stå på for å få en meget god oversikt over nesten hele kartet. I motsetning til de fleste andre kart, holder folk seg unna midten på dette kartet, da det er altfor åpent og enkelt å bli plukket av snikskytterne som står trygt og godt nesten tilbake i spawn. Er du heldig, klarer du kanskje å snike deg ut på sidene om det spilles ting som Domination, der man blir automatisk trukket mot midten. Ikke helt kartet for veldig mange som spiller agressivt, meg inkludert.

 

Verge



 

Verge skal være en gjenskapelse av kartet Banzai fra Call of Duty: World at War. Et spill jeg ikke var veldig mye innom, dessverre. Jeg syntes de har tatt mye av Borderlands, en spillserie jeg setter øverst på hyllen av spill jeg ville hatt med til en øde øy. Jeg går rett og slett ikke lei.
Det er to sider som kriger over et vannområde i midten, alt foregår i etterdønningene av en verden som har gått under. Midten består av mye rot og søppel man kan gjemme seg bak. Rett og slett tilstander som ville vesten der man tilfredsstiller en del ulike spillestiler. På ene siden har du en gruvegang der du håper at du ser fienden før vedkommende ser deg. Det er trangt men gruvegangen har noen sidepassasjer man kan gjemme seg for snipere i. Andre siden består av et langt mer åpent område med litt vann det går an å gjemme seg i om sniperene er opptatt andre steder.

Babler jeg for mye om snipere? Kanskje jeg er litt for bitter..

 

Knockout



 

Dette var min favoritt. Et utrolig vakkert tempel der man kan gå seg vill uten problemer. Det er små rom, større rom og både åpne uteområder samtidig som det er litt trangere plasser som lange korridorer. Dette er kartet for deg som virkelig har en høy variasjon av spillestil. Spesielt gøy er det å løpe rundt med meelevåpen på dette kartet, gjerne mens man går usynlig og leker litt ninja. Hele kartet er som en stor maurtue av ganger som fører deg fra A til G og tilbake til E. Passer ikke bare utmerket til de som har høy variasjon av spillestil som tidligere nevnt, men også de som liker å spille mange ulike typer av spill. Det var ikke en samling av folk på bestemte plasser og man var nesten litt redd for å blunke i frykt at det kunne være noen rundt neste sving.

 

 

#spillmagasinetreview #anmeldelse #BO3 #blackops3 #eclipse #spill #spillanmeldelse #terningkast #spmg

Bildeserie fra Retrospillmessen 2016!

























































 

Daron - ENDELIG klarte jeg Ø!

Jeg vil bare presisere at jeg ikke kommer til å gi noen hint på Ø, beklager.



 

Battlefield 1 er bekreftet!

ENDELIG er det bekreftet. Battlefield 1! Å FY som jeg gleder meg!

Hester, dobbeltdekkere, gass og flammekaster!? Samt mye mer meele ser det ut til.
Det er ikke noe poeng å få tak i meg fra 21. oktober, med mindre du vil være med.

https://www.youtube.com/watch?v=c7nRTF2SowQ

Battlefield 1 lanseres 21. oktober til Xbox One, PS4 og PC.



 

Sivil leteaksjon i nattens mørke

Kvelden var enda ung da jeg mottok en telefon fra min søster; fortvilet fordi hun ikke fant sin meget fulle venninne.
"Når og hvor så du henne sist" spurte jeg. Svaret jeg fikk var på utsiden av baren for under ett minutt siden.

Etter en samtale der jeg forsøkte å komme med litt broderlige råd som hvor hun kanskje kunne være og slikt tok min søster seg en tur rundt i byen for å lete etter venninnen sin, som var sporløst borte. Min søster gikk innom matsteder og andre plasser der man kunne konsumere alkoholholdig drikke og la fra seg sitt nummer hos dørvakter og på bensinstasjoner. Det gikk vel ca en time før jeg igjen ble kontaktet og jeg sa meg da villig til å bli med på letingen.

Rundt og rundt i byens parker, bakgater og mørkere smug. Borte var hun. Politiet var på dette tidspunktet kontaktet, samt diverse taxisjåfører vi kom over. Telefonnummer ble igjen delt ut og ingen ringte tilbake. Det endte med at jeg tok med min søster hjem til meg slik at hun fikk seg noe vann og en matbit, noe hun ikke ønsket. Man kommer dog langt med litt vann, en t-skjorte og joggebukse - sånn for å roe ned kroppen litt. Tross alt regn og kjølig ute.

Vi spoler frem til nå ca kl 4 på natten, venninnen ringer fra et ukjent nummer. Hun hadde våknet i bilen til en fremmed kar der hun hadde sovet i flere timer mens han hadde kjørt rundt i byen. Noe spesielt mener nå jeg, politiet var enig. Alt i alt kom hun til rette etter nærmere 4 timer leting uten at hun hadde tatt skade. Selvsagt fryktet man det værste. Enda godt det gikk som det gikk.

Late night party
Bildet er IKKE av vedkommende. - Licensed from: warrengoldswain / yayimages.com


 

Frastjålet bilen to ganger på én uke

Nå er det 2 år siden og jeg kjenner enda det kniper litt i magen på lørdager.
http://www.nettavisen.no/nyheter/ble-frastjalet-bilen-to-ganger---pa-en-uke/5470335.html

 



 

LAN med gjengen fra Spett Gaming!

Ankom plassen, som selvsagt er E18 Trucksenter (av alle ting?) i 16-draget, fikk satt opp noen bord, pakket noen sekker med litt godsaker (hettegenser med navn m.m.) og vips så var man klar for å sette opp "the battlestation".

E-18 Trucksenter:

"The battlestation"

Selvsagt med egen kaffekanne..

Flott T-skjorte med SG-logoen

Det hele begynner å ta form!

Lyset er slukket!

Ukens gamer og gjesteinnlegg på Spillmagasinet!

Spillmagasinet har intervjuet meg til ukens gamer og samtidig lagt ut gjesteinnlegget mitt!

Ta turen og les! (om det skulle være av interesse, selvsagt)

Under ser du gjesteinnlegget jeg skrev.

 



Noen er nok som meg (http://kaffebaronen.blogg.no), like glad i spørrespill og oppgaver der du må bruke de små grå litt ekstra hardt?
Ønsker du å få en mestringsfølelse ulik noe annet? Følelsen av å være landets beste kodeknekker?
Kjempeflott! https://daron.no/ er utfordringen for deg.

Kommunikasjonsformen norad har valgt er "gaming", og det fungerer som bare det! Kampen om å finne "Daron" tar deg med på en reise fra land til land for å lære om hvordan norske bistandspenger støtter prosjekter med spesielt fokus på utdanning og jenters rett til nettopp dette. Du blir virkelig utfordet av dette spillet, og hvem er egentlig smartest av deg og dine venner?

Ehm, så hva er egentlig Daron?

La meg forklare, Daron er et et spill utviklet av kodeknekkeren Petter Amundsen, som i historien har stjålet hele det norske bistandsbudsjettet. Norad ber hele Norge om hjelp til å få tilbake pengene i denne spennende, artige og frustrerende (du vil forstå hvorfor etterhvert) "Jakten på Daron".

Eksperter som nettopp deg må på veien knekke en rekke tøffe koder for å få tilbake pengene. Oppgavene starter relativt lett (se f.eks. oppgave C på bildet under), og blir vanskeligere etter hvert. De aller beste nøtteknekkerne som har løst alle oppgavene, vil møtes til finale 30. november. Norges skarpeste hoder kommer virkelig til å få noe å bryne seg på her.

 

 

Noen egne erfaringer med Daron

Er det noe jeg er glad for, er det at jeg selv har klart å fullføre Daron sine oppgaver og håper nå på at håret jeg har røsket ut vokser ut igjen. Den oppgaven jeg brukte mest tid på, må jeg si var oppgaven Z (og Æ). Svaret var Rett foran nesen på meg, og ganske enkelt når man først fant ut av hva man skulle gjøre, det som plager meg mest med denne oppgaven er nettopp det. (Alt er enkelt når man har svaret?) Alikevel klarte jeg å sitte bom fast i 18 timer, se 4 timer med dokumentar om Shakespeare og nesten lese bibelen fra ende til annen.

Kanskje du er nysgjerrig på hva oppgaven var? Du finner den på bildet under.
Unntaket; som du kan se, er at kjøp av hint ikke lenger er en mulighet - bare for å øke frustrasjonen enda mer.

 

 

Neiiida! Det er ikke for sent!

Når du oppgave Ø i tide? Klart du gjør! Oppgave Ø slippes ikke før om 13 dager, altså den 27. april - du har mer enn god nok tid til å komme deg fra A og helt gjennom oppgave Æ. Står du kanskje på seierspallen til slutt og er vinneren av et reisegavekort på 25.000,-?

Sosialt!

Kjempemange har allerede begitt seg ut på oppgavene. I sosiale medier som f.eks. Facebook bugner det av kommentarer der folk ønsker tips og hint til hvordan de skal komme seg videre. Flere kokker mere søl? Ikke i dette tilfellet, det kan være lurt å gripe tak i en venn eller fem som kan dele din frustrasjon. Kanskje en av de tenker litt anderledes og det er alt som skal til for at dere kommer videre i oppgaven(e). Det har vært en fryd å følge med rundt omkring på nettet, der folk diskuterer og gir ut små hint til andre som vrir seg i frustrasjon.

Alle vet kanskje ikke hva den norske Norad er for noe.

Poenget med Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid) er å bidra til resultater i kampen mot fattigdom gjennom utviklingsfaglig rådgivning, kvalitetssikring og kontroll, samt forvaltning av norske bistandspenger. En viktig del av denne oppgaven er evaluering og formidling av effekter.

 


Noen spørsmål til deg på tampen.

  • Hvilken oppgave frustrerte deg mest?
  • Har du fullført? Om ikke, hvor langt har du kommet?
  • Var du bedre enn vennene dine?
  • Klarte du å se koden jeg har gjemt i innlegget? OBS! IKKE gi fra deg løsningen på dette i kommentarfeltet, skriv heller noe hyggelig til en person du ikke kjenner. Selv fikk jeg denne etter å ha gitt ut et lite hint: "Akkurat nå syntes jeg du er den smarteste jeg (ikke :p) kjenner!"

Fasit til Daron.no sin oppgaver...

...mottas med takk.


Det vil si, jeg ønsker ikke noen fasit, jeg ønsker tips/triks/hjelp før jeg mister det siste jeg har av hår.
Er akkurat nå på oppgave Æ - har sammen med Toril plaget meg gjennom oppgavene som daron.no (NORAD) har kommet med til oss.
Petter Amundsen, kirkeorganisten som er mer kjent som kodeknekker (Erlend Loes bok "Organisten") er mannen bak oppgavene.
 

Så, har du også lyst til å miste litt hår? Kanskje gråte deg gjennom enda en søvnløs natt?
Her er vervelinken du kan trykke på: DU HAR BLITT ADVART!

Uansett stolt over å ha kommet såpass langt. Det er kun de på topp 50 som får lov til å begi seg ut på oppgave "Ø"
Reisegavekort på 25.000 er bare en bonus. Ja, man kan vinne det også.

 



 

OPPDATERING!

 



 

Factorio!

Jeg er så glad i logistikk at det nesten er skremmende. Fløy gjennom "Human Resource Machine" på noe jeg vil påstå er en imponerende hastighet, alle achievements og alt! Det nye logistikkspillet er nå Factorio - vi har blitt en god gjeng som koser oss mens vi forsøker å effektivisere våre maskiner og rullebånd best mulig.

 

 

Det er selvfølgelig folkene fra RageQuit som spiller.



 

 

 

Her ser du 5 av oss, meg inkludert. (Må kanskje lete litt)



 

 

 

Ok, jeg skal være grei, her er et nærbilde.

 

 

"Vi trenger strøm" - Miljøvennlige som vi er velger vi da solpanel. Det kan også ha noe med at forurensning irriterer vettet av aliens, slik at de angriper oss.

 

 

Sa jeg at det blir natt på spillet? Vel, det blir natt. Romvesen liker natt, her ser du oss skyte de ned.

 

 

Ok, så er det Ben som skyter ned alle sammen... Rambo som vi kaller han.

 

 

Dagen gryr og det er ikke annet enn døde romvesen å se... Ahh... Vakkert!

 

 

Siden bildene ble tatt ganske sent, og hele poenget med spillet er å lage en rakett med en satelitt - her er raketten!


 

The Gathering - Hacking konkurranse



 

 

Hvert år kommer UiO med en ganske så utfordrende samling med oppgaver. Det skulle vise seg at i år var det ikke anderledes. Kevin og jeg satte oss ned for å se på oppgavene med godt mot og det gikk sånn halvveis greit, vi akkumulerte en del poeng og kunne til slutt se oss så høyt oppe som 8. plass på rankingen. Akkurat nå er vi dessverre nede i 11-plass med bare noen timer igjen av konkurransen.
Jeg gleder meg veldig til å få presentert løsningen på oppgavene senere i kveld. De oppgavene er grunnen til at jeg nå mangler litt hår og et par taster på tastaturet. Ok, det er kanskje ikke så ille. Men utfordrende - det var det.

Det er skrekkelig mange gode hoder her (som alltid) og det jeg syntes det var gøy at vi klarte å gjøre det såpass godt som vi gjorde.
Fikk pratet så vidt det var med utvikleren av de fleste oppgavene og etter litt løs prat der han lo av vår frustrasjon, kalte jeg han for en sadist. - Han lo mer.

 

Eksempel på en oppgave:

Oh no, he tricked you! Hackerman isn't called the greatest hacker of all time without reason. But you can't give up now! Use an RX modulator and conduct a mainframe cell direct and hack the uplink through the download and stop Hackerman! (That's just fancy talk for pwning the kernel.)

 

Use the image below to develop your exploit, then contact us at the UiO stand to get access to our server with the flag. Alternatively, set up your own Ubuntu 14.04 Server 32-bit VM. SMEP and SMAP is disabled, and kptr_restrict = 0

 

Ja, det virker jo enkelt. Heh.. *kjenne svetten trille*

GO TEAM EKKØNJ!

 

#TG #TheGathering #TG16 #Vikingskipet #Hamar #Dataparty #Påske #spmgtg16 #hack #hacking

The Gathering - Dag 2

Au, Ryggen verker noe enormt. Hotellsengen lyste det ikke komfort over.
Her var det bare å få i seg noe frokost og komme seg til skipet så snart som mulig.

Stillhet - det er alltid best i skipet på morgenen. Folk flest sover fordi de har vært oppe store deler av natten. Helt greit for meg. De fleste av vennene mine sov så da var det bare å finne noe å kose seg med. Det endte opp med en gammel klassiker jeg kommer tilbake til hvert år - KKND 2 Krossfire.

Stadig flere kom til live og sluttet seg til ringen vår som plutselig oppstod. Dvs. Vi snur stolene og prater med hverandre. Det er overraskende lite spilling på slike dataparty. Tror vi på et øyeblikk var nærmere 20 stk!

Tiden flyr sier de. Spesielt når man koser seg som mest.
Klokken var 17 før jeg visste ordet av det og det var tid for et foredrag på hovedscenen.

Spill er sunt - Bernt Erik Sandnes

Et litt labert oppmøte ved oppstart. Bernt Erik viser at man kan være en gamer, selv om man er far og "opp i årene" via youtubekanalen sin og ved å holde foredrag.

Viser litt hva forskjellen er mellom spill "da jeg var ung" og spill som kommer ut i dag. Selv tror jeg det er litt for å vise hva foreldre ser på som spill, hva de (foreldre) forstår seg på og at det ikke ligner dagens spill som deres unger spiller.

Stadig flere møter opp til foredraget. Mot slutten ble det ganske mange.
Det blir stadig poengtert at det er viktig å spille sammen med familien - Lørdagskos er at familien samles foran TV-en for å spille litt Mario kart 8 i Bernt Erik sitt hus.

Skal man noen gang ha samtalen med sine foreldre, fordi de tenker at spill ikke er bra for deres unger, ta opp følgende punkter:

  • Trener reaksjon og koordinasjon
  • Kreativitet og mestringsfølelse
  • Tenker mer taktisk i stressende situasjoner
  • Ingen flying på gata med alkohol m.m.

Mange har også lyst til å jobbe med spill! Man finner jobber i spillbransjen som alt fra grafiker til programmerer eller manusskribent.

Det hele kan oppsummeres i: Ha en åpen og ærlig dialog med dine foreldre.


Foto: Sander Duun Sitter

 

 

#TG #TheGathering #TG16 #Vikingskipet #Hamar #Dataparty #Påske #spmgtg16

The Gathering - Dag 1

NEI! Jeg forsov meg! Typisk, den ene dagen du tenker at du skal tidlig opp.
Pakket alt dagen i forveien, tross alt en erfaren TG-veteran (Les: gammel og vis) så det var bare å bære alt ned i bilen.
VROOM - Ok, jeg fortjener kanskje en fartsbot oppover mot holmestrand - heldigvis slapp jeg fint unna og jeg kom meg til Holmestrand på imponerende tid. "Odin, jeg står utenfor!" - Han kommer seg inn i bilen og vi suser gjennom Drammen, mot Oslo. Hamar! Her kommer vi! ... rakk ikke en gang tenke tanken ferdig før vi støtte på første køen nedenfor skedsmo. De lokale avisene og politiets twitter ble sjekket - vi hadde tross alt god tid akkurat nå. Ingenting - ikke før vi kom oss på en bensinstasjon, så vi en kranbil rett nedenfor. Det skal også nevnes at det suste 3 ambulanser forbi oss mens vi satt i køen.

Spol fremover gjennom enda en kø, innsjekking og masse klemmer på venner man ikke har sett siden forrige TG.

Åpningsshowet! Her har de tatt en helt annen vending enn tidligere. Det hele startet med et orkester som spilte gamle sanger, rett og slett behagelig å høre på. Mye mer min stil enn f.eks. Broiler som spilte på slutten av showet. Lemaitre stakk også snuta innom, kanskje en av mine favoritter som jeg til stadighet er innom når jeg leter etter noe å høre på.

Alt i alt var sceneshowet for noen og en hver og det virket som om publikum foran scenen koste seg med dans og lyrisk nytelse.

 


Foto: Sander Duun Sitter

 



Foto: Sander Duun Sitter

 


SONY DSC
Foto: Sander Duun Sitter

 

SONY DSC
Foto: Sander Duun Sitter

 

#TG #TheGathering #TG16 #Vikingskipet #Hamar #Dataparty #Påske #spmgtg16

Spillanmeldelse: Black Ops 3 - Awakening DLC

Tittel: Black Ops 3 - Awakening DLC
Sjanger: FPS
Utvikler: Treyarch
Utgiver: Activision
Utgivelsesdato: 3. mar, 2016 (PC)

Spillet er sponset
 

Det har blitt "noen" timer med Black Ops 3 de siste få ukene, så det passet utmerket at det kom en DLC med nye og spennende kart.
Jeg har nå fått testet alle de 4 nye kartene for multiplayer, samt zombie-kartet de har kommet med. Det geniale er "moshpit" som de har kommet med, som betyr en blanding av alle kart og gamemodes.

 

Gauntlet



 

Dette kartet kan kanskje være litt forvirrende, da det faktisk er tre kart i ett. HÆ? Ja, det stemmer. 3 ganske ulike kart også faktisk.
Det er delt opp slik at du har en ganske tett jungel på ene siden, noen bygater på andre siden og en isverden i midten. Men, det hele er koblet sammen ganske så genialt i et stort militærbygg, med muligheter for små vinduer å kikke ut av, samt høydeforskjeller og flere flotte steder å gjemme seg bak.

Som de fleste andre kart, samles folk flest i midten. Domination har B-punktet midt på bruen du finner her og kan være litt vanskelig å ta over da du må dekke skrekkelig mange vinkler. Byseksjonen er mer designet for lange skudd, ikke mye å gjemme seg bak og du kan se ganske langt frem uten noen svinger og slikt. Jungelen kan du lett overse en fiende, da det kan være litt vanskelig å få øye på noen der - masse busker og trær.

 

Splash



 

Fargerikt! Man føler seg lett som et lite barn igjen der du hopper inn og ut av sklier i en kjempestor vannpark. Som "alle andre" kart er også dette splittet i 3 baner. Du har en bane med en del matvogner og andre kiosker, perfekt for den som ønsker litt distanse mellom motstander og deg selv.
Motsatt side byr på en vannsklie med et par skarpe svinger og er mer beregnet på de som ønsker en tettere nærkamp. En vei jeg ofte valgte, da det ikke var veldig mange som gikk denne veien. Midten inneholder flere ulike sklier og er et ganske åpent område der man kan finne flere artige plasser å plassere seg for å dekke store deler av området. Det er også en liten svømmeseksjon i midten og ut til kiosk-området. Det eneste negative med dette kartet, som helt klart er min favoritt - er mangelen på veggløping som spillet har er så kjent for.

 

Rise



 

Dette kartet er kanskje det mest kjedelige av de alle, visuelt sett. Det hele er satt i et stort byggefelt med konstruksjonsområder, flere åpne plasser og et bygg i midten man kan snike seg gjennom. Her syntes jeg det var stor mangel på høydeforskjeller, men kartet tar det igjen ved det er like mye kamp uansett om du velger å gå til høyre, venstre eller i midten. Her har de også klart å implementere mange gode vegger å løpe på for å snike seg inn på fienden.

 

Skyjacked



 

Et av de mest populære kartene i Black Ops 2 var et kart som het "Hijacked" - Skyjacked er en ganske så lik kopi av dette kartet.
Sleipt vil noen si, men jeg har merket at dette kartet er kanskje noe av det jeg har testet mest i DLC-en fordi folk stemmer det frem oftest.
Det er noen få forandringer og de har pyntet opp litt. Hijacked var en båt, de har nå flyttet det hele opp i skyene og det ser enda ut som en båt. Personlig er jeg nok litt skuffet over dette, men det virker som det absolutt var en valid taktikk fra utviklerene sin side.

 

Der Eisendrache (Zombie)



 

Jeg er ikke en av de som er så superglad i zombie-biten av spillserien, men jeg tok turen innom det nye kartet for å se hva det kunne tilby. Umiddelbart ble jeg imponert over grafikken og spenningen det hele ga meg. Du befinner deg i et enormt slott med hauger av kriker og kroker som etterhvert blir oversvømt av zombier. Mest fordi jeg er helt elendig på zombie-delen.

De har lagt til en artig teleporteringsfunksjon for å få deg fra enkelte steder av kartet til andre steder. Men, selv med slike små fordeler byr dette kartet virkelig på en enorm utfordring med stadige nye måter å fange deg på. Vil bare avslutte med å si, se etter easter eggs.. det er mange av de.

 

#spillmagasinetreview #anmeldelse #blackops3 #awakening #spill #spillanmeldelse #terningkast #spmg

Lommeboken gråt, magen jublet.




 

Hva i alle dager har skjedd med MGP!?



 

 

Introen viser til at vi skal spionere på Sverige med en ubåt utenfor Strømstad for å få svaret på "MGP-gåten". Hvorfor ikke heller Irland som har vunnet hele 7 ganger? Det hele minnet om barne-TV med et par kjente ansikt. Beklager Lahlum, men her har du INGENTING å gjøre.

Åpningssangen skulle forestille oppskriften til hvordan vi skulle vinne MGP med engelsk og en haug av andre faktorer. Det er så de fleste av disse faktorene ikke var med i noen av bidragene. Fremstiller også de homofile som en SM-type. Flott å se at stereotypene lever videre inn i 2016. Elendig forsøk på humor.

Konfransierene skaper ikke den rette stemingen og det er mange forsøk på fremtvungen humor som rett og slett ikke fungerer. Man føler seg rett og slett ikke underholdt av det de kommer med.

 

1. The hungry Hearts feat. Lisa Dillan - "Laika"

Sceneshow: Tamt!
Musikk: Minnet om et dårlig coverband en venninnegjeng har satt sammen. Midtlivskrise?
Styling: Disco-inspirert, lite spennende utover dette.

2. Stage Dolls - "Into the fire"

Sceneshow: Spiller særdeles  mye på pyro og flammer på skjerm i bakgrunnen, 2 meget kjedelige damer som svinger seg litt i bakgrunnen.
Musikk: Vokalisten synger falskt og det er ingen kraft bak stemmen, flaks at instrumentene reddet sangen noe.
Styling: Hverdagsklær, kanskje noe H&M?

3. Stine Hole Ulla - "Traces"

Sceneshow: Noe som minnet om en blomst, gørr kjedelig.
Musikk: Disneypotensiale, ikke MGP - hørtes veldig ut som den var hentet fra rett fra "Pocahontas" til tider.
Styling: Kjolen var fin fra bunn opp til byste, da ble den helt overtatt av skrekkelig mange kjeder og det hele ble for mye.

4. Makeda - "Stand up"

Sceneshow: Fikk litt følelse av Michael Jackson møter Family guy.
Musikk: Amy Whinehouse med saksofonist? Repetativ.
Styling: Stilrent, reddet mye av showet.

5. Pegasus - "Anyway"

Sceneshow: Helt greit, plusspoeng for live pianst på scenen.
Musikk: Så langt det beste som har stått på scenen, stemmen flyter fint med musikken.
Styling: Hei, 80-tallet. - Bakgrunnsdanserene minnet om havfruer i for korte skjørt.

6. Freddy Kalas - "Feel Da Rush"

Sceneshow: Sterke farger, godt tema til det karibiske i sangen.
Musikk: Første som slår meg: "Har de fått russ på Jamaica?"
Styling: Selve artisten var kledd for filmkveld med gutta, langt bedre på bakgrunnsdansere som fyller inn mer av tema.

7. Laila Samuels - "Afterglow"

Sceneshow: God lysteknikk, spiller på nordlyset. Én halvnaken kar som danser litt i midtgangen.
Musikk: Endelig en sang som hadde litt "MGP-følelse" over seg, men langt fra noen vinner, forsøker å treffe høye og lave noter.
Styling: En skrekkelig kjedelig svart kjole med innslag av noe gull om lyset traff rett.

8. Elouiz - "History"

Sceneshow: Første halvdel er gørrkjedelig med bakgrunnsdansere som er mer som katatoniske dukker, tar seg opp mot slutten før de forsvinner helt.
Musikk: Man merker en nervøsitet i stemmen, bittelitt følelse av Celine Dion i sangen.
Styling: Heltsvart med en svak følelse av 80-tallet. Gjesp.

9. Suite16 - "Anna Lee"

Sceneshow: Rosa, veldig inspirert av _alle_ boyband der ute.
Musikk: De synger bedre synkront enn solo. Fjern teksten så sitter du igjen med den kjente sangen: "Some Nights" av Fun.
Styling: Ett ord: Boyband

10. Agnete - "Icebreaker"

Sceneshow: Interessant lyssatt pidestall,
Musikk: Har hatt erfaring med MGP tidligere, selv om det er en annen sjanger. Har lært fra tidligere. Har helt klart hentet inspirasjon fra "Chandeler" og "Euphoria" -  I min bok er det nok denne som kommer på toppen av pallen.
Styling: Oppstykket brudekjole til bruk på stranden om sommeren? Nei, fysj.

 

Alt i alt var det utrolig skuffende å se på det hele. Nå kommer uttrykket "Alt var så mye bedre før" til sitt rette.

Anmeldelse: E.T. Armies

Tittel: E.T. Armies
Sjanger: Action
Utvikler: Raspina Studio
Utgiver: Merge Games
Utgivelsesdato: 3. mar, 2016

Spillet er sponset av Merge Games.

Oi, så spennende! Et FPS-spill fra (for meg) hittil ukjente Raspina Studio.
Kaffekoppen sto klar, jeg satte meg godt til rette og var klar for å la spillet fylle sansene mine - et spill jeg på forhånd ikke hadde sjekket opp for å få mest mulig ut av det hele.

Jeg starter opp spillet, god lyd strømmer inn i øret og jeg gleder meg!
Det første jeg gjør, som jeg alltid gjør - skru av motion blur. Så roter jeg litt videre rundt i innstillinger, passer på at alt står på maks grafikk og går over kontrollene. Jeg er klar!

"Continue" står det. Jasså? Det var uvant, det pleier jo å stå "New storymode" eller noe i den duren. Jaja, jeg børster det av meg og velger "Continue".
En heftig intro spilles og plutselig er jeg tilbake på hovedmenyen. Jeg tenker vel noe slikt som at det var merkelig, men lar ikke det ødelegge stemningen og velger derfor første oppdrag på listen over "Missions".

Det første jeg møter er en form for ørkenverden som kan minne litt om noe hentet ut av Star Wars ved første øyekast. Noen fiender løper mot meg og målrettet som jeg er bestemmer jeg meg for at de skal gå ned fortere enn fy.

Første "problemet" oppstår. Toggle aim. Det er ingen innstilling i spillet for å skru av dette, så jeg lærte meg raskt at hip-fire var enklere enn faktisk å sikte. Greit nok, bare en liten irritasjon. En liten irritasjon av mange irritasjoner skulle det vise seg. For å nevne noen få: Hovedkarakteren har stemmen til en pre-pubertal tenåring, man kan ikke hoppe over det minste objekt uten å møte en usynlig vegg og om man løper vekk fra den gitte retningen, får man få sekunder på seg å snu før spillet fryser.





 

La oss spole frem ca 2 timer. Hvordan er opplevelsen?

Så langt har jeg enda ikke forstått noe av historien, da den er særdeles tam. Variasjonen av fiender jeg har møtt er følgende:
Riflemennesker, noen få snipere som er helt lik riflemennene, haglemennesker og 2 varianter av såkalte "turrets" der én er stasjonær og den andre flyr litt rundt. Av våpen har jeg sett 2 ulike rifler, den jeg starter med og den alle fiendene har, en pistol, hagle og snikskytterrifle.

Ørkenbanen jeg møtte i starten var veldig kortvarig og det neste som møter meg er et pent, men veldig ensformig, stort lagerbygg med masse korridorer. Hele spillet minnet meg om Time Crisis fra 90-tallet. Nytt rom, samme menneskene. Du skyter de som er der og løper videre til neste rom.
Dette fortsetter gjennom hele min spillopplevelse med et lite avvik. Det er også ting man skal sprenge, legger ved et bilde av bomben med den flotte teksten: "Access denied" - hvorfor det er på en bombe? Ikke vet jeg.



 

Jeg tror at om dette spillet hadde blitt laget utelukkende til konsoll, at det hadde vært bedre. Følelsen jeg satt med da jeg spilte, var at dette spillet tilhørte en konsoll og at det var rart å spille med mus og tastatur.

 

Multiplayer

En venn av meg hoppet inn i flerspillermodus med meg. De hadde 4 servere oppe, 2 europeiske og 2 amerikanske med henholdsvis Deathmatch og Team Deathmatch. Det var så meget som to(!) kart å velge mellom, noe som ble ganske kjedelig i lengden, da man følte at man allerede hadde vært der i singleplayeren. De som velger å være skarpskytter har en helt klar fordel på kartene. Fant raskt ut at man ikke hørte den andre personen skyte, man var plutselig bare død. Det er heller ingen lyd om du løper og skifter våpen, så om du vil være litt ninja, bytt våpen mens du løper mot fienden.

Vi ble så mange som fire stykker etterhvert, der jeg delte mine erfaringer med de andre som spilte og de kunne si seg enig i alt sammen. Altså ikke så mye positiv tilbakemelding til produsentene så langt. De kunne også legge til, som jeg hadde glemt: Høy skade ved fall og en horribel mobilitet.

Kampen endte og på skjermen sto det "Victory" - både på min skjerm og min venn sin skjerm. "You have won the game". Vel, det stemmer ikke helt.



 

Oppsummering:

Hva er bra?

  • Grei nok historie, når du til slutt klarer å få noe ut av den, selv om den er gørr på flere punkter.
  • Unreal sin spillmotor.
  • Helt OK grafikk, som til tider blir ganske ensformig.
  • AI-en fungerer til en viss grad.
  • Utviklerene har tidligere ikke gitt ut noe før, så de skal få noen handikap-poeng her.
  • Artig å ha en "killstreak"-counter litt som i f.eks. black ops, der du får enkelte fordeler du kan sende ut om du har gjort det greit.

 

Hva er dårlig?

  • Det er absolutt ingenting spesielt med dette spillet i form av nytenking.
  • Alle våpnene føles like når det kommer til klassen de tilhører.
  • Screenshots av spillet ser mye bedre ut enn selve grafikken i spillet.
  • Generiske brett/baner
  • Fiendene er ingen virkelig trussel med mindre det svermer av de, noe det til tider gjør med uendelig nyspawning av de.
  • Stemmeskuespillet var monotont og kjedelig
  • Kun 2 kart på multiplayer
  • Å forsøke å se en distanse uten å bruke sniper er umulig, da all grafikk som er "langt borte" er diffus.

 

#spillmagasinetreview #anmeldelse #ETArmies #spill #spillanmeldelse #terningkast #spmg

 

Min første gang - jeg følte skam og hadde dårlig samvittighet.

Jeg har bestemt meg for å fortelle om min første gang.
Jeg trodde virkelig ikke at jeg skulle føle meg såpass dårlig etterpå.

Informasjon om emnet var ikke lett å få tak i, det var knapt internett den gangen.
Året var 1997, jeg var knappe 11 år gammel og jeg hadde allerede tenkt på det en stund – jeg var klar for å gjøre det. Søkte litt rundt på nettet og fant en litt merkelig nettside, men de hadde det jeg var ute etter.

Det var gjort - det føltes godt. Alt virket så mye enklere, slapp liksom stresset ved det hele.
Plutselig gjør man det oftere og oftere, det holdt liksom ikke med denne ene gangen.
 

BAM, plutselig slår det deg - den dårlige samvittigheten, skammen.
«Jeg skal aldri gjøre det igjen!» - dette skjedde jo selvsagt ikke.
Nå, nærmere 18-19 år senere kan jeg være såpass ærlig og si at det har hendt flere ganger.
Det føles ikke så ille lenger, men jeg forsøker virkelig å unngå det om jeg kan og det har blitt en god stund siden sist.

 

COINAGE, PEPPERONI PIZZA, QUARRY og WOODSTOCK.
Jeg vil aldri glemme første gangen jeg brukte juksekoder i Age of Empires I.

ashamed
Licensed from: Gabees / yayimages.com

Godt nytt år?



Her er noen av RTS-spillene jeg har absolutt flest timer/dager/uker i.. (Før tusenårsskiftet)

Vi starter med en glemt klassiker!

 

Dune 2000



Enda et av så alt for mange spill som druknet i den enorme bølgen RTS-spill som brillierte på sene 90-tallet.
(RTS = Real-time stragey eller såkalt strategispill)

Mine venner spilte Starcraft (jeg har veldig mange timer i det selv) mens jeg svømte mot strømmen for å finne andre gode spill i sjangeren.
Dune 2000 var et av disse. Et meget godt spill fra Westwood studios, selskapet som er så meget kjent for blant annet Red Alert-serien sin.

 

Et lite innblikk i selve spillet, med den kjente menyen på høyre hånd.




Et annet godt spill fra westwood studios er..

C&C Tiberian Sun



I mine øyne var dette en god kryssing av Starcraft og Red Alert.
Husker alltid at jeg ofte var de slemme Nod om jeg fikk velge. Motstanderene, de snille GDI var liksom ikke like "kule" den gangen.



Om man skal ta et spill som ikke helt ligner de to forrige, der ikke flere hundre ressurser var løsningen, må jeg dra frem..

 

Settlers III

 



Jasså? Du vil altså ha en buemann?
Veeeel, da må du ha noen som hugger skog, noen som lager dette til planker, noen som lager dette til pinner, noen som lager dette til buer.
Du vil vel kanskje ha piler også? Da må du ha noen som hugger stein ... ja, du skjønner tegningen.
Det skulle litt til for å få litt styrker i Settlers. Noe som også gjorde det grusomt morsomt!


Sett inn dårlig overgang her til ..

 

Age of Empires II - The Age of Kings

 



Spillet over alle spill, nesten.
Dette er kanskje spillet jeg har tilbrakt flest timer i, som jeg til stadighet plukker opp igjen.
Spesielt etter at det ble sluppet en HD-versjon av spillet, fytti så morsomt det er å gjenleve gamle minner på nytt og nytt med gode venner.

 



Så kommer jeg til et spill jeg kun har hørt om én annen person som noen gang spilte.

 

Seven Kingdoms

 



Mitt aller beste minne fra dette spillet, er da jeg fant den ene, andre personen som noen gang hadde hørt om spillet.
Jeg satt oppe på scenen på et gammelt dataparty - Det var en ungdomsskole og jeg hadde med flotte gamle høyttalere, de litt firkantede hvite som "alle" hadde på den tiden. Jeg blåste av den gode spillmusikken på halvfull guffe over "anlegget" mens jeg koste meg.

Plutselig står det en kar på bordet nede i salen og skriker ut..
"HVEM ER DET SOM SPILLER SEVEN KINGDOMS!?"

Smått forfjamset sa jeg at det var meg og vips så hadde jeg fått meg en ny venn.
Ca 15 min ut i spillet desyncet spillet og ikke vet jeg hvordan, men vi spilte plutselig på to helt vidt forskjellige kart og vi så ikke lenger det samme.
Ikke at det stoppet oss, for vi fortsatte i mange, mange timer den helgen.

 

Sånn apropos kose seg i mange timer, det er ikke mange dagene siden jeg sist startet opp min aller største favoritt i sjangeren.

 

KKND 2 Krossfire

 



Jeg har til dags dato ikke klart å komme meg gjennom spillet.
"...en vakker dag" sier jeg til meg selv.

Spillet er av vanskelighetsgraden "Hvorfor utsetter jeg meg selv for dette hårtapet ved å rive ut det jeg har?"
Et spill man absolutt bør prøve om man liker RTS-sjangeren.

Du kan velge mellom de menneskelige, robotene og dyrene (rettere sagt mutanter).
Jeg liker alle like godt. Jeg liker måten man kan få seg opp på et nytt tech-nivå og jeg liker muligheten for at det kanskje gjemmer seg en alien bunker et sted på kartet. - Selv om dette ikke høres all verdens spennende ut, kan jeg love deg at det er verdt de få kronene det nå koster på GOG.com.

KKND2: Krossfire



 

Så, om du har noen minner fra noen av disse spillene - skrik ut!
Jeg vil gjerne høre dine tanker og meninger. Kanskje du også har en liste med gamle minner? Del det gjerne.

Utfordret! Gode minner fra gaming.

Jeg ble da utfordret fra Toril etter at hun la ut innlegget 30 år med gaming - Utfordringen gikk ut på å lage en liste over mine favorittspill gjennom tidene.

Dette viste seg å ikke være så enkelt som jeg først tenkte. Det er nødt til å deles opp i flere blogginnlegg for at jeg ikke skal skrive en liten bok.
Så, hvor skal man starte? Hva slags lister skal man dele opp i? Årstall eller sjanger? Jeg tror det blir en blanding.
Her kommer uansett starten:

 

Mine beste minner fra Sega Mega Drive 16 bit:


 

 

Ghostbusters




 

 

Sonic the hedgehog 2




 

Streetfighter II




 

Cool spot




 

Michael Jackson's Moonwalker




 

Jeg kunne selvsagt skrevet en del om alle spillene men jeg valgte å gjøre det enklere nå som jeg først fant gode longplays av alle spillene.
Tipper det blir noen andre spill jeg kommer til å skrive litt om, i andre kategorier.

Har du alltid ønsket deg en manbun?

NRJ kan nå melde om at de selges som clip-on.
http://www.nrj.no/story.aspx?id=637474

Personlig kan jeg ikke fordra det, syntes det ser helt latterlig ut.

 



Minecraft - Vanilje

Ja, jeg har begynt å spille MC igjen, det er faktisk ganske så deilig når alle man spiller med er litt "opp i årene" dvs rundt min egen alder og oppover.
Serveren er det whitelist på, så dessverre kan jeg ikke invitere inn alle som én. Men for all del, jeg kan alltids sende din forespørsel videre - om du kjenner meg.

 

Er ofte å finne på streamen til denne karen her: http://twitch.tv/harringen



Min nye hobby, leke brunsnegle.

Jeg vet at ikke så mange leser bloggen min, men noen ganger når jeg kjeder meg så legger jeg meg i en sovepose, heller smør over meg selv og sklir rundt på kjøkkengulvet.

Du kan kalle meg en brunsnegle.

Det er ikke meg i videoen, det er heller ikke jeg som har kommet på dette selv. Credit: Øyvind Hansen


Hva kan man få for 11 minutter?

Se videoen. Det burde finnes flere slike rundt om i verden - jeg er selv en røyker og syntes dette var meget kreativt.



 

Den årlige hjernetrimmen - Psychic Challenge

Så var det tid for dataparty i stokkehallen err.. Gammel uvane er vond å vende. Slagenhallen mente jeg selvsagt.
Det kommer nok et annet innlegg om selve datapartyet, dette innlegget vil kun omhandle min lidenskap. Hjernetrim.

Hvert år, lager teknisk avdeling (Masse skryt til Lars Åge Kamfjord) et sett med oppgaver.
Vi har sagt "Internett-rebus" for å forklare det med ett enkelt ord. Åh så morro det er!
Jeg hadde planlagt litt bilder og beskrivelse av oppgavene her, men jeg ble slått på mållinjen.

Lars Åge har selv skrevet om oppgavene, anbefaler strekt å lese gjennom:
http://kamfjord.org/2015/10/04/psychic-challenge-pa-polar-party-24/

 

Jeg har vært med på denne utfordringen fra tidlig av, alltid kommet på førsteplass eller andreplass.
Sett bort fra de årene jeg selv var med å lage oppgavene - noe som også er skrekkelig morsomt.

For de som ønsker å virkelig plages, kan de forsøke seg på den hardeste som finnes på nett:
http://notpron.org/notpron/

Det er over 17500000 besøkende de siste 10 årene og jeg er stolt eier av en sertifisering som en av de 34 stk som har kommet seg gjennom.
Det tok meg flere år og jeg syntes virkelig det var verdt det.



 

I noen minutter var jeg tyv..

I dag var jeg på butikken med en venn av meg. Vi skravlet mens han la varene sine på båndet, vi skravlet på veien hjemover, vi skravlet helt til det slo meg..

Jeg har ikke betalt for varene mine!

Det er godt jeg ikke bor langt fra butikken, i ilende fart kom jeg meg tilbake til butikken og fikk betalt mine varer.
Ingen god følelse å oppdage at man ikke har betalt - tenk å gjøre seg til tjuvradd over 31,- kroner.

Kassadama tok det med et smil der jeg kom med kolspust og bøyd hode.

 



Les mer i arkivet » Juli 2016 » Juni 2016 » Mai 2016
hits