hits

februar 2016

Hva i alle dager har skjedd med MGP!?



 

 

Introen viser til at vi skal spionere p Sverige med en ubt utenfor Strmstad for f svaret p "MGP-gten". Hvorfor ikke heller Irland som har vunnet hele 7 ganger? Det hele minnet om barne-TV med et par kjente ansikt. Beklager Lahlum, men her har du INGENTING gjre.

pningssangen skulle forestille oppskriften til hvordan vi skulle vinne MGP med engelsk og en haug av andre faktorer. Det er s de fleste av disse faktorene ikke var med i noen av bidragene. Fremstiller ogs de homofile som en SM-type. Flott se at stereotypene lever videre inn i 2016. Elendig forsk p humor.

Konfransierene skaper ikke den rette stemingen og det er mange forsk p fremtvungen humor som rett og slett ikke fungerer. Man fler seg rett og slett ikke underholdt av det de kommer med.

 

1. The hungry Hearts feat. Lisa Dillan - "Laika"

Sceneshow: Tamt!
Musikk: Minnet om et drlig coverband en venninnegjeng har satt sammen. Midtlivskrise?
Styling: Disco-inspirert, lite spennende utover dette.

2. Stage Dolls - "Into the fire"

Sceneshow: Spiller srdeles  mye p pyro og flammer p skjerm i bakgrunnen, 2 meget kjedelige damer som svinger seg litt i bakgrunnen.
Musikk: Vokalisten synger falskt og det er ingen kraft bak stemmen, flaks at instrumentene reddet sangen noe.
Styling: Hverdagsklr, kanskje noe H&M?

3. Stine Hole Ulla - "Traces"

Sceneshow: Noe som minnet om en blomst, grr kjedelig.
Musikk: Disneypotensiale, ikke MGP - hrtes veldig ut som den var hentet fra rett fra "Pocahontas" til tider.
Styling: Kjolen var fin fra bunn opp til byste, da ble den helt overtatt av skrekkelig mange kjeder og det hele ble for mye.

4. Makeda - "Stand up"

Sceneshow: Fikk litt flelse av Michael Jackson mter Family guy.
Musikk: Amy Whinehouse med saksofonist? Repetativ.
Styling: Stilrent, reddet mye av showet.

5. Pegasus - "Anyway"

Sceneshow: Helt greit, plusspoeng for live pianst p scenen.
Musikk: S langt det beste som har sttt p scenen, stemmen flyter fint med musikken.
Styling: Hei, 80-tallet. - Bakgrunnsdanserene minnet om havfruer i for korte skjrt.

6. Freddy Kalas - "Feel Da Rush"

Sceneshow: Sterke farger, godt tema til det karibiske i sangen.
Musikk: Frste som slr meg: "Har de ftt russ p Jamaica?"
Styling: Selve artisten var kledd for filmkveld med gutta, langt bedre p bakgrunnsdansere som fyller inn mer av tema.

7. Laila Samuels - "Afterglow"

Sceneshow: God lysteknikk, spiller p nordlyset. n halvnaken kar som danser litt i midtgangen.
Musikk: Endelig en sang som hadde litt "MGP-flelse" over seg, men langt fra noen vinner, forsker treffe hye og lave noter.
Styling: En skrekkelig kjedelig svart kjole med innslag av noe gull om lyset traff rett.

8. Elouiz - "History"

Sceneshow: Frste halvdel er grrkjedelig med bakgrunnsdansere som er mer som katatoniske dukker, tar seg opp mot slutten fr de forsvinner helt.
Musikk: Man merker en nervsitet i stemmen, bittelitt flelse av Celine Dion i sangen.
Styling: Heltsvart med en svak flelse av 80-tallet. Gjesp.

9. Suite16 - "Anna Lee"

Sceneshow: Rosa, veldig inspirert av _alle_ boyband der ute.
Musikk: De synger bedre synkront enn solo. Fjern teksten s sitter du igjen med den kjente sangen: "Some Nights" av Fun.
Styling: Ett ord: Boyband

10. Agnete - "Icebreaker"

Sceneshow: Interessant lyssatt pidestall,
Musikk: Har hatt erfaring med MGP tidligere, selv om det er en annen sjanger. Har lrt fra tidligere. Har helt klart hentet inspirasjon fra "Chandeler" og "Euphoria" -  I min bok er det nok denne som kommer p toppen av pallen.
Styling: Oppstykket brudekjole til bruk p stranden om sommeren? Nei, fysj.

 

Alt i alt var det utrolig skuffende se p det hele. N kommer uttrykket "Alt var s mye bedre fr" til sitt rette.

Anmeldelse: E.T. Armies

Tittel: E.T. Armies
Sjanger: Action
Utvikler: Raspina Studio
Utgiver: Merge Games
Utgivelsesdato: 3. mar, 2016

Spillet er sponset av Merge Games.

Oi, s spennende! Et FPS-spill fra (for meg) hittil ukjente Raspina Studio.
Kaffekoppen sto klar, jeg satte meg godt til rette og var klar for la spillet fylle sansene mine - et spill jeg p forhnd ikke hadde sjekket opp for f mest mulig ut av det hele.

Jeg starter opp spillet, god lyd strmmer inn i ret og jeg gleder meg!
Det frste jeg gjr, som jeg alltid gjr - skru av motion blur. S roter jeg litt videre rundt i innstillinger, passer p at alt str p maks grafikk og gr over kontrollene. Jeg er klar!

"Continue" str det. Jass? Det var uvant, det pleier jo st "New storymode" eller noe i den duren. Jaja, jeg brster det av meg og velger "Continue".
En heftig intro spilles og plutselig er jeg tilbake p hovedmenyen. Jeg tenker vel noe slikt som at det var merkelig, men lar ikke det delegge stemningen og velger derfor frste oppdrag p listen over "Missions".

Det frste jeg mter er en form for rkenverden som kan minne litt om noe hentet ut av Star Wars ved frste yekast. Noen fiender lper mot meg og mlrettet som jeg er bestemmer jeg meg for at de skal g ned fortere enn fy.

Frste "problemet" oppstr. Toggle aim. Det er ingen innstilling i spillet for skru av dette, s jeg lrte meg raskt at hip-fire var enklere enn faktisk sikte. Greit nok, bare en liten irritasjon. En liten irritasjon av mange irritasjoner skulle det vise seg. For nevne noen f: Hovedkarakteren har stemmen til en pre-pubertal tenring, man kan ikke hoppe over det minste objekt uten mte en usynlig vegg og om man lper vekk fra den gitte retningen, fr man f sekunder p seg snu fr spillet fryser.





 

La oss spole frem ca 2 timer. Hvordan er opplevelsen?

S langt har jeg enda ikke forsttt noe av historien, da den er srdeles tam. Variasjonen av fiender jeg har mtt er flgende:
Riflemennesker, noen f snipere som er helt lik riflemennene, haglemennesker og 2 varianter av skalte "turrets" der n er stasjonr og den andre flyr litt rundt. Av vpen har jeg sett 2 ulike rifler, den jeg starter med og den alle fiendene har, en pistol, hagle og snikskytterrifle.

rkenbanen jeg mtte i starten var veldig kortvarig og det neste som mter meg er et pent, men veldig ensformig, stort lagerbygg med masse korridorer. Hele spillet minnet meg om Time Crisis fra 90-tallet. Nytt rom, samme menneskene. Du skyter de som er der og lper videre til neste rom.
Dette fortsetter gjennom hele min spillopplevelse med et lite avvik. Det er ogs ting man skal sprenge, legger ved et bilde av bomben med den flotte teksten: "Access denied" - hvorfor det er p en bombe? Ikke vet jeg.



 

Jeg tror at om dette spillet hadde blitt laget utelukkende til konsoll, at det hadde vrt bedre. Flelsen jeg satt med da jeg spilte, var at dette spillet tilhrte en konsoll og at det var rart spille med mus og tastatur.

 

Multiplayer

En venn av meg hoppet inn i flerspillermodus med meg. De hadde 4 servere oppe, 2 europeiske og 2 amerikanske med henholdsvis Deathmatch og Team Deathmatch. Det var s meget som to(!) kart velge mellom, noe som ble ganske kjedelig i lengden, da man flte at man allerede hadde vrt der i singleplayeren. De som velger vre skarpskytter har en helt klar fordel p kartene. Fant raskt ut at man ikke hrte den andre personen skyte, man var plutselig bare dd. Det er heller ingen lyd om du lper og skifter vpen, s om du vil vre litt ninja, bytt vpen mens du lper mot fienden.

Vi ble s mange som fire stykker etterhvert, der jeg delte mine erfaringer med de andre som spilte og de kunne si seg enig i alt sammen. Alts ikke s mye positiv tilbakemelding til produsentene s langt. De kunne ogs legge til, som jeg hadde glemt: Hy skade ved fall og en horribel mobilitet.

Kampen endte og p skjermen sto det "Victory" - bde p min skjerm og min venn sin skjerm. "You have won the game". Vel, det stemmer ikke helt.



 

Oppsummering:

Hva er bra?

  • Grei nok historie, nr du til slutt klarer f noe ut av den, selv om den er grr p flere punkter.
  • Unreal sin spillmotor.
  • Helt OK grafikk, som til tider blir ganske ensformig.
  • AI-en fungerer til en viss grad.
  • Utviklerene har tidligere ikke gitt ut noe fr, s de skal f noen handikap-poeng her.
  • Artig ha en "killstreak"-counter litt som i f.eks. black ops, der du fr enkelte fordeler du kan sende ut om du har gjort det greit.

 

Hva er drlig?

  • Det er absolutt ingenting spesielt med dette spillet i form av nytenking.
  • Alle vpnene fles like nr det kommer til klassen de tilhrer.
  • Screenshots av spillet ser mye bedre ut enn selve grafikken i spillet.
  • Generiske brett/baner
  • Fiendene er ingen virkelig trussel med mindre det svermer av de, noe det til tider gjr med uendelig nyspawning av de.
  • Stemmeskuespillet var monotont og kjedelig
  • Kun 2 kart p multiplayer
  • forske se en distanse uten bruke sniper er umulig, da all grafikk som er "langt borte" er diffus.

 

#spillmagasinetreview #anmeldelse #ETArmies #spill #spillanmeldelse #terningkast #spmg

 

Min frste gang - jeg flte skam og hadde drlig samvittighet.

Jeg har bestemt meg for å fortelle om min første gang.
Jeg trodde virkelig ikke at jeg skulle føle meg såpass dårlig etterpå.

Informasjon om emnet var ikke lett å få tak i, det var knapt internett den gangen.
Året var 1997, jeg var knappe 11 år gammel og jeg hadde allerede tenkt på det en stund – jeg var klar for å gjøre det. Søkte litt rundt på nettet og fant en litt merkelig nettside, men de hadde det jeg var ute etter.

Det var gjort - det føltes godt. Alt virket så mye enklere, slapp liksom stresset ved det hele.
Plutselig gjør man det oftere og oftere, det holdt liksom ikke med denne ene gangen.
 

BAM, plutselig slår det deg - den dårlige samvittigheten, skammen.
«Jeg skal aldri gjøre det igjen!» - dette skjedde jo selvsagt ikke.
Nå, nærmere 18-19 år senere kan jeg være såpass ærlig og si at det har hendt flere ganger.
Det føles ikke så ille lenger, men jeg forsøker virkelig å unngå det om jeg kan og det har blitt en god stund siden sist.

 

COINAGE, PEPPERONI PIZZA, QUARRY og WOODSTOCK.
Jeg vil aldri glemme første gangen jeg brukte juksekoder i Age of Empires I.

ashamed
Licensed from: Gabees / yayimages.com